Botnen på nordsiden av Smalaktinden er et område som samler mye snø. I år har store hvite flater og bakker ligget innbydende i lange tider. Selv når juni 2009 går mot slutten har det hvite lyst mot oss når vi har passert Fagernes.

Planen lørdag 20.juni var å kose seg innover mot Smalaktinden gjennom Smalakdalen. Men allerede fra starten var det noe i bakhodet som tilsa at kanskje var snøen på sørsiden en bedre vei mot toppen. Tanker om forsatt mye nysnø i toppene som bare ventet på varme og oppvarming, store skavler mot nord og bratte heng mot toppen skurret lett med røde varsellamper.

Vi la sporet rett opp gjennom skogen.

På ca.730 moh fant vi snøen. Tid for lang pause med utsyn mot vinteren over oss og sommeren under oss. Opplevelsen av å leve i denne kontrastenes grenseland er en intens glede. Søken mot denne gleden av hvit lykke er en livsvei fyllt av ydmykhet og indre tilfredshet. En vei som man aldri blir lei av å gå.

Selv om skyene etter hvert farget himmelen lett grå ble det atter en prima sommerskidag.

Oppe på toppen kunne vi konstare at rutevalget vårt var et godt valg. Oppgangen fra nord ville nok endt i retur. Store vårsnøskred talte sitt tydelige språk.

Skisesongen lever på sitt beste.

tekst & foto: espen